Hva med kvinner i El Salvador?
Et land langt borte fra diskusjoner om kontantstøtte, porno og likelønn.
El Salvador; landet der machokulturen blomstrer.
Der kvinner skal vaske klær, passe barn og lage mat.
Der menn arbeider på jorda og på byggeplassen.
Men samtidig landet der kvinner utgjorde 30% av geriljaen som kjempa for ei framtid uten fattigdom og undertrykking.
Det er derfor med usikkerhet og spenning jeg slentrer inn i parken der 8.marstoget skal starte. En time for tidlig ute er vi, Maja og jeg, norske, og ennå ikke helt inneforstått med det latin-amerikanske tidsbegrepet. Og egentlig er jeg litt sur og aggresiv, hvorfor kan ikke disse sleske, macho-fyrene holde seg unna denne ene dagen i året?
Etter et par timers venting på en gammel, sliten benk, øyner jeg håp. På utsiden av parken dukker det opp et par pick-uper med damer på lasteplanet. I løpet av de neste ti minuttene er gata utenfor parken full av mennesker.
Sterke, vakre, fargerike damer.
Kropper som oser av kampglød og stolthet.
Felleskap.
På, ved og rundt disse kvinnene er det et mylder av lilla dusker, capser, skjerf og t-skjorter.
Faner med sirlige malte slagord: "Rett til å bestemme over egen kropp!", "Kamp mot vold i familien!", "Lik lønn for likt arbeid!" Smil og løpesedler. Støyende, sprakende sanger og slagord.
Der vi toger gjennom San Salvadors glovarme gater. Så langt fra Norge. Men likevel så nærme; Kampen, håpet, styrken!
-Guro-